Si ifra!

  • 08.06.2017, 15:42

Superthumb

Jeg har slitt med å være en fjern(tankefull), og samtidig var jeg en veldig masete, pratsom og gira unge. Jeg forstod ikke hva "stopp" betydde. Jeg var et ekornbarn full i energidrikk. Et barn med ADHD, konsentrasjonsvansker. Jeg tenkte meg ikke om før jeg snakket. Egentlig var, og er ennå, et ekstremt sjenert barn. Men det vises som ekstremt ivrig og utadvendt. Bare fordi at munnen min sprøytet ut ord som en ekstrem diarêflom som aldri tok slutt. 

Superthumb

Jeg har blitt bedre på og talke dette, men jeg ser at jeg av og tider der jeg går skikkelig over streken. Som det gamle mottoet mitt: Jeg går ikke over streken, jeg bare skyver den forran meg. Det funket ikke så bra, mildt sagt. Forstå meg rett, jeg sier sjeldent rare ting uten kontekst ut av det blå lengre. Det er mer slik at jeg tar vitser for langt i hodet mitt og sier dem ut høyt. Slike ting. Tenker ikke godt nok gjennom ting; ikke fordi eg ikke tenker, men fordi tankene går så fort jeg ikke klarer og legge merke til hva dem sier engang. Om noen spiller en kjent sang, så kjenner du jo igjen melodien og kanskje til noe av teksten. Men teksten vil jo bli uhørelig og uforståelig om de synger den altfor fort. Jeg vet ikke om du skjønner meg, men må nesten gå videre med saken likevel.

power

Men likevel hvor mye irritasjon ADHD og tankene mine gir meg, så velger jeg å gå uten medisiner. Jeg ønsker at all fremgang skal skyldes meg, og ikke medisinene mine. Så jeg kan være den sterkeste versjonen av megselv uten medisiner. Men så har det jo med at jeg ble såpass rolig på ADHD medisiner at jeg viste mer av mitt sanne sjenerte selv. Hvor jeg ikke turte snakke med noen. I mine øyne var det egentlig det mest positive som kunne ha skjedd, men samtidig tok det å distanserte meg såpass fra megselv og andre at eg følte meg alienisert. Det er jo ikke særlig bra. Jeg ble fjern på en annen måte, kan man si. Så det er faktisk mer greit å bare være uten medisiner, bli den beste og sterkeste versjonen av megselv uten medisiner, og å bruke adhd som en superkraft.

adhd and power image

Ikke alle kommer til å digge deg for den du er. Mange kommer til å bli hersens irritert av hvordan du oppfører deg. Men det mange ikke vet, er at når man ikke er bevisst på de selv er det fint med noen som sier ifra. For ingen er mer irritert over oppførselen vår, enn oss selv når vi faktisk er bevisst på det. Og det lar oss endre oss til å bli bedre mennesker. Kanskje vi ikke hadde trengt å miste så mange venner, eler følt oss så alene, om bare noen hadde sagt ifra at vi oppfører oss litt overivrig og hyper.. Jeg vet jeg hadde satt pris på om folk gjorde det oftere. Selv om jeg er blitt flinkere, betyr det ikke jeg har sluttet å ha mine over-ivrige hypre tider iblandt.

Det var iaffal noe av det eg hadde på hjertet for denne gang.

~Smiley~





Skriv en ny kommentar






Hei og velkommen! Mitt kallenavn er Smiley, jeg bor i Bergen by og blogger om det som faller meg inn!



Arkiv


Bloggdesign av



hits