Altfor klein.

  • 22.06.2017, 13:35

Jeg sliter med kleinhet. Men det er vel en slags sjarm i det i ulike tilfeller, forhåpentligvis.

Superthumb

Jeg finner megselv alltid i håpløse situasjoner der jeg sier teite ting som bare "blurper" ut av munnen min og bare glipper uten noe sensur. Tanker som kommer ut munnen uten filter, og blir tatt opp feil, er så grusomt flaut og fælt. Noen ganger kommer jo kjappe gode svar, og eg er rappkjeftet. Men blurping av flaue eller teite, unødvendige kommentarer er så grusomt flaut. Og hodet mitt overtenker og fokuserer på dem og gjør at jeg gjør det enda mer. Det er som å gjøre en stressfeil- og du blir mer stresset og gjør enda mer stressfeil. En mørk og ond sirkel.

Jeg liker ikke megselv. 

En god veninne har omtalt at det gjør meg til den jeg er, men jeg er ikke så veldig enig. Jeg føler mitt egentlige jeg blir misforstått som uinteligent og rar på en dårlig måte når jeg freaker ut over hvor klein jeg er. Kan ikke akkurat slappe av heller. Og jeg håper jeg ikke er alene i det. Men samtidig håper jeg at jeg er alene i det fordi det kan føles så flaut og sårbart.

Jeg ser jo på det at jeg er klein som en svakhet, og det positive med å vite sine svakheter er jo at det gjør en sterkere og at en kan forbedre segselv. Og man kan bruke en svakhet til å bli en styrke, som er ganske greit.

 

Så om du har noe du ikke liker med degselv er det ikke noe man ikke kan forbedre med hardt arbeid.

 

 


  • Publisert i Blogg



  • Skriv en ny kommentar






    Hei og velkommen! Mitt kallenavn er Smiley, jeg bor i Bergen by og blogger om det som faller meg inn!



    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits