Tabra - Mine tanker omgjort til ord




Vanskelig å stole på voksne.

  • 12.10.2017, 12:53

Det er en stor byrde for et lite barn og bære på alt alene, fordi De voksne ikke kan stoles på. Du vet dem ikke kommer til å gjøre noe med det, anklage deg for å lyve eller bare blankt ignorere det evt kjefte på deg som om det er din egen feil. Men sexuelle overgrep som barn er vel da faen ikke barnets feil! Det gjør meg så fryktelig sint. Det er heller ikke barnets feil den voksne ikke hører etter. 

Idag våknet jeg fra nok en natt med søvnterror, og var så fryktelig sint. Ble ikke bedre etter og ha fått mer motgang i trynet når jeg stod opp. Skal til piercingsjappen med besteveninnen min, og håper på bedre humør til da, men foreløpig ser det gromt ut. Jeg er sint og sliten og har kun vært sosial 3 dager de siste to ukene. Sykdom, psykisk terror, paranoia og sorg har vært grufullt de siste to ukene. 

----------------------------------------------------------

Det å prøve å stole på en voksen er hardt. (Altså en mer voksen person enn meg, sett at jeg er over 18 og egentlig sett på som en voksen) Jeg prøvde å snakke med en for en stund siden, men endte opp med å bli kraftig dårlig. Jeg er lært opp til å ikke kunne stole på voksne, for nylig har jeg til og med merket at de  jeg trodde jeg kunne stole på ikke var der for meg i barndommen. Jeg blandet direkte snillhet med å kunne ha tillit til en person. Bare fordi dem sier snille ting til deg eller sier hei ved busstoppet om morgenen som egentlig er høflighet, betyr det ikke at dem ville kommet i bursdagen din liksom.

Bursdager er helt forferdelige for ensomme barn slik som jeg var. Jeg likte heller ikke store mengder. Igår freaket jeg smålig ut pga jeg startet og legge merke til hvor mange mennesker som var rundt meg, noe jeg vanligvis klarer og ignorere så jeg får det bedre med megselv. Musikk og en lite egen verden skader ikke om man har angst.. Men det som jeg syns er værre er og innse at de personene jeg portretterte som gode voksne ikke er til å stole på.

 

Jeg tror det finnes gode mennesker, gode voksne, som man kan stole på der ute. Men om ikke man finner dem, får man gjøre segselv trygg og stole på segselv. Det er iaffal slik jeg overlevde mye av det drittet som kom min vei.. Jeg gjorde all jobbing selv, og tok megselv i nakkeskinnet. Jeg mer eller mindre var min egen barnevakt.

Men håper virkelig ingen andre trenger å gå gjennom all den dritten jeg gikk gjennom på samme måte. For et menneskeliv skal jo være verdifullt, men er ikke noe som føles verdifullt med et slikt liv.

Jeg er fortsatt sint, men mer trist nå. Fordi verden er som den er. Og dette ikke akkurat ble et positivt innlegg. Men hva er poenget med positive innlegg når det bare er falskt?

~Smiley~






Jeg ble slått ned og banket opp!

  • 16.05.2017, 14:28

Ja, du trenger ikke gå langt før noen finner en grunn til å skulle banke deg. Når jeg var mye mindre så ville såkalte "venner" banke meg opp for å teste hvor mye jeg tålte. Kom hjem med såkalte "baldspots". Heldigvis har eg pleid å ha relativt tykt hår. Senere ble jeg banket opp og spyttet på fordi dem skulle teste grensene og fordi dem bare ikke likte meg. Og en annen gang ble jeg også kastet egg på. De fleste gangene var jeg helt stille om det og sa aldri noe. Det er helt vanlig for barn og lide i stillhet, spesielt om de ikke har skikkelige voksne rundt seg de virkelig tror de kan stole på.

redheartbreak

Men det fins faktisk enda mer alvorlige hendelser der ute. Og dem jeg tenker på er de psykiske kampene der man blir banket opp. Så om du tror jeg skal skrive et innlegg om at jeg ble banket imens jeg gikk en tur i Bergen ellernoe, så er det ikke akkurat greia i dette innlegget. Selv om de sikkert kommer til å skje engang. Bor man i Bergen kan jo alt skje!


Vi går rundt og bærer på vekter. Noen bærer på store, mens noen andre bærer gjerne på noen små. En god venn vil gjerne hjelpe deg å bytte på å bære vektene til hverandre, så veien videre blir lettere. En belastende person i livet ditt vil gjerne legge på flere vekter på endel kilo. Men vi har også de personene som vil gå ut av veien for å herse med deg, kaste vekter på deg og trakkasere deg. Det trenger ikke være konkrete personer engang. Bare livet. Kommer snikende og gir deg tunge nyheter gang på gang. Sårer deg. Med ord. Eller med en kniv. Så du blør. Hjertet ditt blør. Og det gjør så vondt.

quoteart

Det er så altfor mange som har eksamenstid og som gråter på innsiden fordi de syntes året har vært tøft. Skole er tøft. Og nå blir det ekstra tøft med alt presset rundt eksamen. Men de må bare dytte seg gjennom hele pakken. Selv om det hadde blitt bedre å ha noen som virkelig forstår og kan lytte er såpass mange stille om dette også. De sleper på vektene i stillheten. Krysser fingrene for å bestå, og ikke få altfor mye py fra foreldre fordi de ikke fikk toppkarakterer. Når sannheten er at presset gjerne har vært så stort at de ikke får sove, øvd eller orken til noenting. Hadde de bare fått litt pause hadde de kanskje gjort det bedre. Men folk rundt ser jo ikke det, de ser gjerne bare lat ungdom som sutrer for ingenting, mesteparten av tiden.

drowningquote

Vi har jo flere blokker med vekter. Tyngden av livet, tyngden av skole, venner også videre. Og for å slite med dem og likevel være over vann, og å være oppegående, er tøft. Fra egen erfaring så skyver man vekk psykisk helse for å klare det bra på skolen. For om man skal prioritere psykisk helse blir skolen for tøff. Vi er mennesker, ikke mutanter fra X-men. Og til og med dem trenger pauser. Og mennesker er forskjellige. Noen kan ta en fiskestang og sitte ute i flere timer for å glemme alt. Noen trenger musikk som kan skrike ut i sinne, så deres eget sinne blir tilfredsstilt og de slipper å ta det ut på andre. Noen må ha store søppelbøtter de må gå gjennom gjevnelig. Det værste jeg vet er vel stinkende søppel som går ut over livskvalitet. Du har det jo ikke koselig om det er en ekstremt sterk stank av deprisjon fra vennene dine for eksempel. Jeg hadde vertfall ikke tålerert det. Alt i alt har folk sine metoder og kope på. Men det veldig få ikke tenker at å gjemme vekk noe i et kott funker ikke. Det går ikke bort av seg selv. Den stygge stolen du satt bort finner ikke ut at den vil dra å kaste segselv. Og den store søppeldyngen for å få fjernet problemer for godt er en lang prosess og komme seg til. Og man må gjerne ta én ting av gangen, som ikke alle er like fan av.. Jeg vet hvertfall jeg ikke er det selv. Jeg vil bare få alt til å gå bort med en gang så jeg kan kose meg med å prøve det folk snakker om. Det å nyte livet. og å leve. Det har jeg en gang lyst til å prøve... 

warhannah baker

Det hele endte jo opp med daglig overlevelse. Men det skal ikke være sånn. Mange har f.eks sett serien "13 grunner hvorfor". Mange elsker serien (enten eller med elsk/hat ser jeg), men det er jo ulike aspekter de ikke fokuserer nok på. Selvfølgelig, det er mye enklere om noen faktisk ser hvordan du har det. Men man skal heldst ikke ende opp med å ikke få den hjelpen du burde hatt. Og serien fokuserer ikke nok på hjelpesiden, men mer på en slags hevnside.

Selv om det kanskje var personer som gir deg mange byrder og vekter, spytter på deg eller kastet råtten mat på deg så sier det jo mer om dem at de har gjort det mot noen enn det sier om deg som måtte oppleve og behandlet på den måten. Det gjelder egentlig og ikke spre hatet selv hvor mye du har lyst. Jeg har personer nå som lager kjempestygge rykter om meg, og jeg syntes heller synd på dem. Dem har det vel vondt og må føle seg bedre med å spre drit om noen andre. En dag vil dem mest sannsynlig innse hvordan de har oppført seg å skamme deg, og i bestefall si unskyld. Men altfor mange har for mye stolthet til å noen gang si unnskyld.. Men du vinner ved at dem en dag vil innse hvordan de behandlet deg å skamme seg. 

grungeaesthetic

Husker ikke hvem som sa det, men det var i en video som gikk rundt på facebook som gikk som følger; Det var en taxisjåfør. Han var snill og blid. Uansett om folk stoppet trafikken, og skyldte på han med kjeft og smell så smilte han og vinket bare. Og han sa som så; "Mennesker er som søppelmenn".. Man vil ikke at søppelet skal ligge i gatene og lukte og å se fælt ut vil vi vel? Så noen ganger kan det hende en tilfeldig person får utbrudd i fleisen etter at søppelbilen er full. Og da skal man bare smile og vinke." Om dette gir en forståelig mening, så er iallefall det jeg prøver å poengtere: Folk vil gjerne ha utbrudd iblandt. Bare ikke ta det personlig, smil og vink. Mest sannsynlig trengte dem det og vil føle seg mye bedre etterpå.

Og det er akkurat det folk trenger. Å få ut følelsene så dem ikke bygger seg opp og ødelegger ting inni deg som en parasitt.

Så om du sitter der og sliter med en parasitt akkurat nå. Dra, og få deg hjelp. Oppmerksomhetsuken for mental helse var vel gjerne i forrige uke. Men deperisjon kan være hele året om du ikke blir kvitt den.


Blir nok denne typen innlegg fremover. Har fått siden min oppe å gå igjen, så om du vil følge meg skal jeg ha fikse Facebook-Knappen. Men om du søker på Tabra.blogg.no skal siden min komme opp på facebook med oppdateringer. Håper dere får en fin feiring imorgen.

Gode ønsker ~

~Smiley~






Kva eg har på hjertet. =)

  • 20.06.2013, 11:51

Igår var en spesiell dag for meg..
Eg fekk vitnemålet mitt, og det var slutt for klasse 10B
Eg ble ganske trist, og ikke mindst sint for at det var over.
Det er så mye eg ville gjøre og si, men eg har ALDRI virkelig turt!

Eg ble utrolig glad i 10B de siste ukene vi hadde sammen, og eg begynte å virkelig føle meg som en del av dem :)
Eg angrer ikkje så møkje at eg lot usikkerheten ta mange fine øyeblikk vekk. For eg vet at det er vanskelig for meg, siden eg ikkje er den utadvendte typen.

Livet går videre, og snart er jeg langt borte på skole.
Eg gleder meg til sammenkomst med klassen om 20 år :) eller "reunion" om det er lettere og forstå ;)

De var virkelig en fantastisk gjeng.
Men nå skiltes veiene på grunn av VGS.
Noen vil eg savne mer enn andre, som den fantastiske læreren min :)
Hun har vært som barneskole-læreren min Jens Kristian.
Forståelsesfull, snill og SABLA FLINK til å lære bort og har (av lærerene) mest respekt fra elevene! Meg spesielt hvertfall..

Nå skal eg følge drømmen min.
Dra på internatskole og håpe eg får en like bra lærer som Ellen <3
Selv om hun ikkje akkurat er så enkel og måles med :)
-en person eg ALLTID vil huske :)
(og forhåpentlig møte når eg kommer hjem fra skole)

Eg har grått av tanken på at det var slutt på ungdomskule.
På tanken at eg skal begynne på nytt.
På tanken av at eg er redd for framtiden.

Men aller mest for de folka eg er og har blitt så gla i og som har fått meg til å bli som eg er idag :)
Som støtta meg og lærte meg så mye :)

Moren min spesielt, men også familien min som er så støttende, personene rundt meg, Bestevennen min, May, som lærte meg at eg skal være meg selv og virkelig være stolt av den eg er.
Og Torbjørn som eg alltid er så gla at stiller opp :)

Klem til alle de støttende personene som er der for meg!
-Maria-










Hei og velkommen! Her kan du skrive en tekst om deg selv og bloggen din. Her kan du skrive en tekst om deg selv og bloggen din.



Arkiv


Bloggdesign av



hits